SAF-T og teknologiske endringer
Systemleverandørene endrer regnskapsbransjen
Spesielt de siste 5 årene har utviklere av regnskapsprogram utfordret den tradisjonelle regnskapsbransjen.
Tidligere var det jo slik at programmene var eid av regnskapsfører som igjen brukte dette i produksjon av sine kunders regnskap. I dag er det fortsatt slik at svært mange systemutviklere er avhengige av regnskapsførere som selgere av sitt system, men kunden er nå i mange sammenhenger sluttkunden der systemutvikler sitter som eier av systemet. De leier rett og slett ut en bruksrett i stedet for å selge programmet.
Krydrer du dette med massiv reklame i alle kanaler om hvor enkelt det er å føre sitt eget regnskap, ser man at maktbalansen flyttes gradvis fra regnskapsfører til systemutvikler, og spesielt på de mindre selskapene. Økte systemkostnader må møtes med mer effektiv produksjon for å beskytte bunnlinjen i regnskapsselskapene.
Drar vi historien enda litt lenger tilbake vet de aller fleste at revisjonsplikten for små foretak er fjernet, og at det å benytte autorisert regnskapsfører fortsatt er frivillig. (med noen få unntak)
Legger vi sammen alle disse endringene innenfor en relativt kort tid ser man raskt at det ikke er særlig vanskelig å unngå kontroll for de minste selskapene. Hver for seg er de små, men som gruppe utgjør de fundamentet i vårt velferdssamfunn.
Finanstilsynets tilsynsansvar
Det å føre regnskap for andre krever autorisasjon, der arbeidet er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet. Kravene er svært detaljert og omfattende. Sanksjonene er strenge om man ikke legger den forutsatte kvaliteten til grunn i sitt arbeid. Grunnen til dette er selvsagt at regnskapsfører er pålagt å kvalitetssikre at selskapenes bidrag til det offentlige er korrekt. Dette gjøres gjennom lønnsrapportering, utbytterapportering, merverdiavgiftsrapportering, skatte- og avgiftsrapportering osv.
Små selskaper trenger verken revisor eller ekstern regnskapsfører
Det er som sagt frivillig å benytte autorisert regnskapsfører, og det er bare selskap med omsetning over 6 mnok i omsetning, har flere enn 10 ansatte, eller mer en 23 mnok i balansesum som er pålagt ekstern revisjon. Det er nok at ett av kravene er oppfylt for at revisjonsplikt inntreffer.
Små selskap kan nå enkelt hoppe bukk over denne kontrollfunksjonen dersom de tror på budskapet til systemutviklerne at det er så enkelt å føre regnskap at man klarer det helt selv. Massiv reklame over tid vil nok overbevise flere og flere, og i noen sammenhenger kan de også ha rett. Men i mange sammenhenger har de nok feil. Og grunnen er at systemene ikke er gode nok. De har for lite innebygd kompetanse. Det vil nok komme, men de er ikke der nå.
SAF-T gir mer effektive bokettersyn
SAF-T står for Standard Audit File Tax, og gjelder fra 1.1.2020. Dette er en fil som er standardisert og som alle systemer må være i stand å produsere. Mange lever i den villfarelse at grunnen til at SAF-T innføres er at det skal være lettere å skifte økonomisystem. At det blir lettere er utvilsomt, men det er nok bare et bi-produkt av den egentlige årsaken. Årsaken er selvsagt at det skal forenkle og effektivisere bokettersyn fra det offentlige. I tillegg vil den være til stor hjelp for revisor som i større datamengder bygger revisjonen på analytiske kontrollhandlinger.
Hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr at skatteetaten vil kunne utvide sin kontrollaktivitet betydelig. Ikke unaturlig når revisor er borte og regnskapsføring er frivillig. Selskaper som blir utvalgt i et bokettersyn blir pålagt å sende en SAF-T fil til skatteetaten.
De selskap som på fremsiden av næringsoppgaven mangler en revisor eller regnskapsfører som ansvarlig for utfylling av skattemeldingen, vil nok ha en høyere sannsynlighet for å bli trukket ut enn der revisor eller regnskapsfører er involvert. Hvilke utvalgsmetode som benyttes og risikoklassifiseringen skatteetaten vil legge til grunn, blir interessant å følge med på.
Stille før stormen?
Jeg føler det er litt «stille før stormen». Skatteetaten har nok ikke vært helt klar til 1.1.2020 med sin kontrollaktivitet, men det må forventes at mange som fører regnskapet sitt selv og som tror på systemleverandørens budskap om at det er «enkelt» kan få seg en overraskelse. Manglende kompetanse vil aldri være formildende i kontakt med det offentlige, og sluttregningen kan selv på små beløp bli svært høy.
Bør du føre ditt eget regnskap?
Mitt råd til alle er å vurdere sin kompetanse nøye før man velger å ta regnskapet selv. Det er mange lover å forholde seg til, og det er stadige endringer som man må holde seg ajour på. Det er kanskje ikke det smarteste stedet å spare penger.
Til slutt kan det være interessant å få avklart systemutviklernes ansvar når dette kommer på spissen. Kanskje burde også de vært underlagt autorisasjon som regnskapsførere?