Gründeren sikrer velferden – fjern formuesskatten

Formuesskatten er den skatten som skaper størst diskusjon mellom de politiske aktørene. Det er liten vilje til å nyansere diskusjonen og prøve å løse opp i de åpenbare svakhetene som spesielt rammer mindre, men viktige lokale virksomheter. Resultatet er at hele debatten blir tåkelagt og går av skinnene.

Grunnmuren i vårt velferdssamfunn er fundamentert på alle de bedrifter som etableres av risikovillige gründere. De skaper arbeidsplasser og gir kommune og stat nødvendige skatteinntekter både gjennom selskapene de eier, men også i form skatt som de ansatte betaler.  Bedriften er selv ansvarlige, og må ta kostnaden med å føre regnskap, samt å innrapportere til myndighetene hva de skal betale i skatter og avgifter. Staten på sin side sitter med et innkrevingssystem og et sanksjonsapparat som relativt raskt slår bena under enhver bedrift som ikke lojalt følger spillereglene.  Dette har spesielt blitt synlig etter innføring av tvangsmulkten. Sånn er det, og systemet fungerer for de som gjør det de skal. For alle andre er det en sikker vei til nedleggelse eller konkurs.

Jeg tror de aller fleste er enige om at det totale skattetrykket i Norge er til å leve med. Det uheldige er at formuesskatten har en bivirkning som kveler innovasjon og utvikling. Det må være mulig å diskutere formuesskatten uten å trekke frem de aller rikeste i landet som eksempel på at formuesskatten bør beholdes. For min del vil jeg trekke frem gründerne. De få av mange som har lykkes med å skape en arbeidsplass, og som etter en tid vokser og må utvikle seg, men opplever at likviditeten som selskapet skaper må brukes til å betal formuesskatt fremfor å investere i fortsatt trygge arbeidsplasser.

De aller fleste vil være enig i at penger brukt på styrke og sikre norske arbeidsplasser er noe som tjener felleskapets interesse. Så hvorfor ikke diskutere den uheldige virkningen formuesskatten har på disse bedriftene?  For formue er i de aller fleste tilfeller ikke penger som står på konto. Det er investeringer i maskiner og bygninger som er nødvendig for at bedriften skal kunne produsere de varer og tjenester som er nødvendig for å overleve i konkurranse med andre bedrifter. Når formuesskatten ikke tar hensyn til dette gir den en svært uheldig effekt. Den tapper selskapene for kapital. I verste fall må maskiner og andre verdiskapende innsatsfaktorer selges for å skaffe likviditet til å betale formuesskatten. I andre tilfeller må likviditetsbeholdningen tappes gjennom utbytte for at eierne skal ha likviditet til å betale formuesskatten. Denne uheldige likviditetseffekten må tas på alvor dersom vi skal sikre norske arbeidsplasser. At formuesskatten i tillegg er dobbeltbeskatning, at samme skattesubjekt skattes år etter år, at den er konkurransevridende ift. utenlandske eiere skal jeg la ligge i denne omgang. Men også disse elementene er viktige for å trygge norske arbeidsplasser.

Hvorfor er det så liten politisk vilje til å dempe de åpenbare svakhetene? Gründeren trenger politikere som forstår og evner, men da må politikerne reelt ønske å nyansere debatten uansett farge på partilogoen.

I 2013 skrev jeg en karikert historie om Smal-Hans som er en typisk gründer. Hadde Smal-Hans hatt bedre forutsetninger i dag for tresko-bedriften sin? Vi har tross alt hatt mange år med regjeringspartier som ønsker å redusere og fjerne formuesskatten.  Historien er nå oppdatert med de nye reglene for utbytteskatt og formuesfastsettelse, samt de satser som gjelder for inntektsåret 2019. Konklusjonen er at Smal-Hans har fått det bedre, men ikke tilstrekkelig til at det endrer utfallet av hans gründerbedrift.  Det hadde altså gått «åt skogen» også i 2019, og det er fordi en marginal endring i satser ikke har effekt dersom det er noe fundamentalt galt med systemet. Hadde bare Smal-Hans vært en utenlandsk eier. Da hadde det ikke blitt noen formuesskatt å betale, og han hadde ikke trengt å tømme kassen med utbytte.

Det kan godt være at forretningsideen til Smal-Hans ikke var den aller beste, og at det hadde gått «rett vest» uansett. Det får vi aldri vite. Men det er på tide at gründere får litt mer anerkjennelse og bedre rammebetingelser. Den jobben starter med å forstå og diskutere realitet.

Knut Haddal – Tind Økonomi AS