Utbytte og formuesskatt – to sider av samme sak

Det er en krevende tid for velferdsstatens viktigste bidragsytere.  Med en politisk slagside til babord, har de som skal kommunisere sammenhengen i norsk økonomi fått en solid pedagogisk utfordring.

Personangrep mot gründere som har lykkes synes å være helt legitimt. De som ikke har lykkes og sitter igjen med store lån etter sin satsing, er det ingen som snakker om.

Bedriftseiere jeg er i kontakt med er oppgitt og frustrert. Høye strømpriser, økte råvarekostnader og et lønnsoppgjør hvor det varsles høye krav, kan virkelig rasere grunnmuren i «det norske hus». Når disse utfordringene i tillegg krydres med politisk styring som plasserer deg i kategorien «ikke vanlige folk» så føler du deg rimelig alene.  I det øyeblikk du dreper gründerånd og skaperkraft, er man på ville veier.

For det er disse «maurene» som skaper arbeidsplasser, ikke bare i lokalsamfunnene men også i offentlig sektor.  For man trenger jo offentlig ansatte for å passe på de private.  Skatteetaten, tilsynsmyndigheter osv. er jobber som skapes som følge av det private næringsliv. Den stadige byråkratiseringen skaper enda flere offentlig arbeidsplasser.  Vi trenger ikke disse jobbene dersom det ikke er et privat næringsliv som skal passes på.

Et tilbakevendende tema er formuesskatten. Formuesskatt og utbytteskatt er to sider av samme sak.  Følgende eksempel illustrerer dette.  En bedrift anskaffet seg en næringseiendom i år 2000 og leier den ut til sitt eget driftsselskap for 1,6 mnok pr. år.  I selskapets skattemelding for 2021 er da denne verdsatt til 22,5 mnok.  Det følger av følgende formel:  (1 600 000 x 0,9)/ 0,064.

Aksjeselskaper betaler ikke formuesskatt, så denne verdien flytter seg opp til eierne i bedriften som får det som verdi på aksjene i eiendomsselskapet.  Man betaler ca. 1%  i formuesskatt, så formuesskatten på eierne blir kr. 225 000.

Eierne av aksjene er ansatt i driftsselskapet som driver innen bransjen industriproduksjon. Der mottar de sin markedsmessige lønn.  Men i motsetning til de andre ansatte får de en regning på kr 225 000 fra den norske stat i formuesskatt. Hvordan må den finansieres?  Jo, det må tas utbytte fra driftsselskapet.  Problemet er bare at med de siste års utfordringer med pandemi, økte strømkostnader, galopperende råvarepriser og dyre lønnsoppgjør så går driften i dundrende minus.

For det er jo ikke slik at det holder å ta ut kr 225.000 for å betale formuesskatten. Nei, du må ta utbytte på ca. kr. 362 000.  For utbytteskatten må betales før du kan betale formuesskatten (2023: sats utbytte 37,8%).

Det er på tide å sette mindre bedriftseiere sine interesser i søkelyset. At de som har lykkes med å bygge opp store «maurtuer» flykter landet er det ikke så vanskelig å forstå.  Det som for meg er vanskelig å forstå er hvordan de politikerne som ønsker å bygge velferdsstaten i realiteten gjør det motsatte.  Jeg kunne bedt de «ryke og reise», men den slags retorikk skaper bare splid. Jeg vil heller oppmuntre til å tilegne seg kunnskap slik at vi får konstruktive debatter og gode politiske løsninger.