Elektronisk kjørebok – et krav?

Flere av våre kunder har tatt kontakt, og spurt om det er et krav å ha elektronisk kjørebok i biler som benyttes til yrkeskjøring.

Ingen generelle krav til elektronisk kjørebok

Bakgrunnen for spørsmålene er at ivrige selgere av elektroniske kjørebøker tar kontakt med våre kunder og hevder at det er et krav til elektroniske kjørebøker fra 2016. Abax på sin hjemmeside går faktisk så langt som å si: «unngå strafferunder på skatten» og «risikerer du skattesmell?». Disse innsalgsmetodene har jeg personlig liten sans for.

Det er ingen generell plikt til at kjøreboken skal være elektronisk, men det er noen unntak. Mer om det litt lenger ned i artikkelen.

At man bruker kjørebok til å dokumentere yrkeskjøring er ikke noe nytt. Alle bokførte opplysninger skal etter bokføringsloven dokumenteres, og føring av kjørebok er i så måte god dokumentasjon.

Unntak fra de generelle reglene.

Det nye fra 2016 er at det er innført unntak for standardreglene for beregning av privat fordel for varebiler kl 2 (grønne skilter) og lastebiler. Dette er gjerne biler som i liten grad er egnet til privat kjøring. I disse reglene er det i to tilfeller innført en plikt til elektronisk kjørebok, og det er;

• – Dersom man bruker individuell verdsettelse av privat bruk
• – Dersom yrkeskjøringen overstiger 40.000 km pr. år

Hvordan verdsettes privat bruk av yrkesbil.

Det er to måter å verdsette privat bruk av yrkesbiler på, og man må velge metode. Man kan altså ikke skifte metode midt i året eller la enkelte ansatte få godtgjørelse etter forskjellige metoder. Altså; valget gjøres av bedriften og gjelder alle ansatte et helt inntektsår.

• 1. sjablongmetoden
  2. individuell metode

Sjablongmetoden går ut på at man reduserer beregningsgrunnlaget med 50% av bilens listepris, men maksimalt kr. 150.000 før man beregner den private fordelen. Den private fordelen er 30% av beregningsgrunnlaget opp til 293.200 og 20% av det overskytende mellom 293.200 og beregningsgrunnlaget. Den ansatte trenger ikke dokumentere bruk.

Individuell metode krever at du har elektronisk kjørebok. I dette tilfellet må man spesifisere yrkeskjøring slik at forskjellen mellom totalt kjørte kilometer, redusert med yrkeskjøring, blir den private kjøringen. Denne kjørelengden multipliseres med en sats på 3,40 pr. km.

Eksempel:

Du kjøper en ny varebil kl2 (grønne skilter) med en listepris på kr. 450.000.  50% er over det maksimale fradraget på 150.000 så derfor reduseres listeprisen med maksfradraget på kr. 150.000. Beregningsgrunnlaget blir da 300.000.   Den private fordelen settes til 293.200 x 30% + (300.000-293.200) x 20% = kr 89.320 pr. år.  Inntektstillegget pr. måned blir 7.443,-Dersom bilen er over 3 år så skal listeprisen settes til 75%. (i 2016 er dette 2012-modeller). Tenker vi oss at bilen kostet 450.000 som ny i 2012 blir verdsettelsen i 2016 slik: Listepris: 450.000 x 75% = 337.500 – 150.000 = 187.500 Privat fordel: 187.500 x 30% = 56.250 pr. år. Inntektstillegget pr. måned blir kr. 4.687,50 Legger vi til grunn at bilen kommer på toppen av inntekten og at man får maksimal skatt så vil den ansatte sin kostnad med bilholdet være 2.340 pr. mnd.

Hva lønner seg?

Dersom du begynner å regne på effekten av de ulike metodene vil du relativt raskt finne ut hva som lønner seg for bedriften og de ansatte.  Kostnader knyttet til administrasjon og løsning må veies opp mot skatteeffektene til de ansatte. Det er mange elementer som virker inn, og en konkret vurdering fra sak til sak er nødvendig om du skal være trygg på valget. Vi har verktøy og modeller som gir deg svarene du trenger. Ta kontakt med en konsulent i Atelas, så hjelper vi deg. Se www.atelas.no