Alle aksjeselskaper har bokføringsplikt, i tillegg alle andre selskaper som har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Listen finner du i lov om årsregnskap §1-2. Det samme gjelder for alle enkeltpersonforetak som tjener mer enn 50 000 kroner i året. Å bokføre betyr å registrere økonomiske hendelser. Når du har bokføringsplikt må du registrere i samsvar med bokføringsloven og bokføringsforskriften.

Det er ingen krav til å engasjere en ekstern regnskapsfører. Det kan likevel være lurt om du vurdere din kunnskap og kompetanse som utilstrekkelig i forhold til de krav som settes til selskapet ditt i forhold til lønnskjøring, rapportering av merverdiavgift, skatt osv.

Når ett eller flere av punktene nedenfor inntreffer har selskapet revisjonsplikt  (terskelverdier frem til 30.april 2023 i parantes)

• Omsetning overstiger 7 mnok  (6. mnok)
• Balansesummen er over 27 mnok (23 mnok)
• Gjennomsnittlige antall årsverk er høyere enn 10

Disse nye grensene gjelder fra og med 1.5.2023, og besluttes basert på årsregnskapet for 2022. Det betyr at dersom årsregnskapet vedtas før 1.5.23 så gjelder de gamle terskelverdiene. Vedtas de etter 1.5.2023 så gjelder de nye terskelverdiene.

Enkelte bransjer har revisjonsplikt uavhengig av vilkårene over fordi det følger av særlovgivning.  Samme kan gjelde enkelte selskapsformer. Et eksempel er stiftelser som har revisjonsplikt uansett størrelse. Hvem som har revisjonsplikt, finner du i kapittel 2 i revisorloven.

Skattetrekket tilhører de ansatte og skal sikres i påvente av at de betales til skatteetaten. Dersom de ikke står på en særskilt konto så vil man ikke kunne skille hva som er selskapets kapital og de ansattes kapital.  I stedet for å ha egen konto kan bedriften stille bankgaranti for skattetrekket. Garantien må da være så høy at den dekker det høyeste skattetrekket i en gitt termin.

I daglig tale blir det ofte regnskap brukt som et synonym til bokføring. Bokføring er hvordan økonomiske data skal registreres og hvilke krav som settes til dokumentasjon, avstemming, oppbevaring osv. Regnskap er hvordan selskapet skal presentere sin økonomisk status i årsregnskapet. Her har man grunnleggende prinsipper, krav til noteinformasjon osv. Du kan si at bokføringen legger fundamentet for utarbeidelse av regnskapet og skattemeldingen.

Skattesatsen på selskapets overskudd er 22%. Denne utlignes og betales av selskapet. Men det er også noen skatter som utlignes på aksjonæren, men har sitt opphav fra selskapets tall. En av disse er formuesskatten. Formue er alt selskapet eier minus gjeld (med visse justeringer fastsatt i skatteloven kapittel 4). Selskapets formue rapporteres inn på selskapets aksjonærer og øker aksjonærens formue og beskattes på han/henne dersom man er over fribeløpet for formuesskatt. Selskapet selv betaler aldri formuesskatt. Dersom selskapet betaler ut utbytte har ikke selskapet trekkplikt (som ved lønn) på utbytte som utbetales. Aksjonæren må selv avsette utbytteskatten dersom han vil unngå «baksmell».  For å beregne utbytteskatten grosser man opp grunnlaget med 1,60772 og multipliserer med 22%. Har man eks. 100 i utbytte er altså skattegrunnlaget 160,7 og utbytteskatten er 37,8.  Den effektive utbytteskatten er altså 37,8%.

Du kan lage faktura i Word, eller skrive den for hånd men da må den skrives ut på en blankett fra trykkeri, med forhåndstrykt nummerering, selskapets navn og organisasjonsnummer. Alternativet må du benytte et fakturaprogram hvor fakturanummer tildeles av systemet.

Ja, dersom har færre enn 600 bilag i året, har du lov til å bruke et Excel-ark. Har du flere bilag enn 600 må du bruke et regnskapsprogram. Normalt anbefaler vi regnskapsprogram dersom du har merverdiavgift, eller skal kjøre lønn selv om du har mindre enn 600 bilag i året.